Det finnes noen navn som nesten smaker av noe. Olivia er et av dem. Kanskje derfor glir ordet så lett inn i tankene om lunsj: noe enkelt, men aldri kjedelig. Litt salt, litt mykt, som en oliven som gir tyggemotstand før den slipper løs den runde, grønne smaken.
Olivia som lunsjtemning
Rundt lunsjtider i Oslo skjer det ofte noe med tempoet. Folk haster fortsatt over fortauene, men midt på dagen kommer det små pauser til syne. Et ledig bord ved vinduet, en jakke over stolryggen, lukten av nybakt surdeig idet døren åpnes.
Olivia kan være et navn, men også en stemning. Noe solvarmt og middelhavsnært som likevel finner plass i en by som Oslo. Særlig når tallerkenen kommer med grønne nyanser, sitron og urter i stedet for noe tungt og anonymt.
Hos KUMI merkes den følelsen ofte i de små detaljene: en skål med kremet hummus, sprø reddikskiver, kanskje et posjert egg som gjør hele lunsjen litt mykere i kantene. Dessuten er rommet med på å forme smaken. Treverk, dagslys og den lave summingen fra nabo-bordet gjør at man senker skuldrene før kaffen engang har kommet til bordet. Hvis du vil se hva som faktisk står på bordet, kan du se brunchmenyen.
Hvorfor olivenlunsjen passer inn på Grünerløkka
Det er lett å tro at slike smaker hører hjemme et annet sted. Men de passer overraskende godt i Oslo. På Grünerløkka en grå formiddag, eller etter et ærend i sentrum når man plutselig merker at man er mer sulten enn man trodde, er det noe befriende med mat som føles frisk og gjennomtenkt uten å bli høytidelig.
Maten trenger ikke å være påtrengende for å bli husket. Enkel, grønne nyanser og litt sitron holder. Da er det rommet som gjør jobben.
Hvis du er nysgjerrig på stemningen, kan du se KUMI-galleriet.
Fra én tallerken til et fullt bord
Noen ganger begynner det med én tallerken og ender med en hel ettermiddag. En venn sender melding, noen blir med i siste liten, og bordet fylles av fat til deling. Maten er da ikke bare noe man spiser, men en måte å være sammen på.
Sånn en side av byen fortjener også plass. Ikke store ord, bare god mat og folk man liker. For små markeringer eller større samlinger kan du se hva KUMI byr av arrangementer.
Det er kanskje det Olivia minner oss om til slutt: de enkle smakene blir gjerne lengst.
