Det er noe litt komisk med hvor ofte vi prøver å gjøre hverdagen mer høytidelig. Et pent glass, en skive sitrus, isbiter som klirrer mot kanten, og plutselig føles en helt vanlig ettermiddag mindre tilfeldig. Kanskje er det derfor et cocktail sett har fått plass i så mange kjøkkenskap: ikke bare for fest, men for den lille følelsen av at man kan sette en ramme rundt dagen.
Men i Oslo er det ikke alltid behov for at stemningen må løftes med noe sterkt. Noen ganger holder det med de samme impulsene, bare i en annen form. Litt syrlighet, noe grønt, noe som dufter friskt idet glasset settes på bordet. Den samme lysten til å blande, smake til og servere noe som ser gjennomtenkt ut, finner like gjerne veien til alkoholfri drikke, brunch og små møtepunkter mellom folk.
På KUMI merker man det særlig i overgangen mellom formiddag og tidlig ettermiddag, når bordene fylles av fargerike tallerkener og kalde glass med urter, sitrus eller bær. En gulrot- og ingefærjuice kan ha samme presise, nesten seremonielle uttrykk som en drink, men gir noe helt annet til kroppen. Det samme med en hjemmelaget lemonade ved siden av en varm toast eller en skål med yoghurt, granola og myke, mørke bær. Smakene er klare, men ikke påtrengende. De vekker mer enn de bedøver.
Et cocktail sett handler kanskje egentlig ikke bare om cocktails. Kanskje handler det om ønsket om å være litt mer til stede i det man lager og deler. Om å gi et glass samme oppmerksomhet som en tallerken. I en by der mange haster mellom avtaler, kan akkurat den omsorgen føles overraskende luksuriøs.
Det er noe fint med den tanken: at det sofistikerte ikke nødvendigvis trenger å komme sent på kvelden. Noen ganger står det midt på bordet klokken 11.30, med duft av sitron og mynte, og et lyst lokale rundt seg der folk finner roen på sin egen måte.
