Det er noe eget med de minuttene før byen helt våkner. Trikken skrangler forbi, noen haster med skjerfet halvveis på, og inne ved et vindu står en kopp te og damper ved siden av et nesten ferdig kryssord. Ordet «illusjon» er nettopp et sånt ord som får en til å stoppe opp litt. Ikke fordi det er vanskeligst, nødvendigvis, men fordi det peker mot noe vi kjenner godt: forskjellen mellom det vi tror vi ser, og det som faktisk er der.
Illusjon kryssord høres kanskje ut som en liten, spesifikk leting etter bokstaver, men det åpner for noe større. Hverdagen i Oslo er full av små illusjoner. At aprilsol betyr varme. At en ledig formiddag varer lenger enn den gjør. At man bare skal inn et sted for en rask matbit og så plutselig blir sittende litt lenger enn planlagt.
Kanskje er det derfor slike ord passer så godt sammen med brunch. Et måltid midt mellom ting, verken helt frokost eller helt lunsj, har også noe mildt forskjøvet over seg. På KUMI merker man det i overgangen fra gate til rom. Utenfor kan luften være skarp langs løypa ned mot sentrum, mens innsiden møter deg med lukten av nybakt brød, sitrus og kaffe. En tallerken med posjerte egg, syrlig yoghurt og sprø frø føles plutselig mer virkelig enn alt man stresset med en halvtime før.
Det er kanskje nettopp maten som korrigerer illusjonene våre. En grønn juice ser nesten for pen ut til å være ordentlig forfriskende, men så kommer den klare smaken av ingefær. En bit av en varm scone virker beskjeden, men holder humøret stabilt gjennom resten av dagen. Det enkle viser seg å være mer enn nok.
Sånn kan et kryssordord bli hengende igjen lenge etter at ruten er fylt ut. Illusjon handler ikke bare om bedrag. Noen ganger handler det om å oppdage at det man trengte, var noe helt konkret: et bord ved vinduet, litt ro, og en tallerken som smaker tydelig av morgen selv når klokken har passert elleve.
