Det er noe eget med Oslo i påsken når gatene føles litt romsligere enn vanlig. Ikke tomme, bare roligere på en annen måte. Noen har reist til fjells, andre blir igjen i byen og oppdager plutselig hvor godt det er å ha plass rundt seg. Man merker det særlig sent på formiddagen, når lyset treffer fortauene på Grünerløkka og folk kommer ut i lette jakker, litt søvnige, litt sultne.
En påske brunch passer akkurat inn i den stemningen. Ikke som en stor anledning, mer som en måte å markere dagen på uten å gjøre for mye ut av den. Påsken har jo sine faste smaker og vaner, men i byen får de ofte et annet uttrykk. Mer grønt, litt lettere, kanskje mindre bundet av tradisjon og mer av hva man faktisk har lyst på når våren begynner å vise seg.
Det er ofte da maten føles ekstra viktig. Ikke bare for å bli mett, men for å samle folk rundt noe som gir dagen form. En skål med sitronfrisk yoghurt, et stykke saftig bananbrød, varme egg, godt brød med smør som smelter med én gang. Den typen tallerkener som ikke trenger pyntespråk, fordi de allerede gjør jobben. Gule toner dukker opp overalt i påsken, i eggerøren, i smøret, i lyset fra vinduet, og plutselig føles hele måltidet mildere.
Hos KUMI merker man den følelsen godt når døren åpnes og lukten av nytraktet kaffe og noe nystekt møter deg før du rekker å se menyen. Noen kommer alene med en bok i vesken, andre i små grupper som fortsatt diskuterer om de skulle dratt bort eller ikke. Så blir de sittende der med fargerike tallerkener, kanskje en toast med kremet avokado og urter, kanskje noe søtt ved siden av, og det hele får den avslappede tyngden som gode måltider har.
Kanskje er det det en påske brunch i Oslo egentlig handler om. Ikke flukt, ikke program, bare noen rolige timer rundt et bord mens byen er litt stillere enn vanlig og våren så vidt er i ferd med å sette seg.
