Det er noe med tidspunktet rett før formiddagen tipper over i ettermiddag. Byen er våken, men ikke stresset ennå. Trikken skrangler forbi, folk kommer ut med skjerf halvveis knyttet, og på hjørner rundt Grünerløkka og St. Hanshaugen begynner bordene å fylles av dem som ikke rakk frokost, og dem som helst vil gjøre litt mer ut av den.
Brunsj er kanskje et enkelt ord, men det rommer en ganske egen stemning. Ikke bare et måltid mellom frokost og lunsj, men en liten pause som får dagen til å virke mer medgjørlig. Kanskje fordi den ikke krever så mye forklaring. Man kan møtes sent, bestille noe varmt, noe friskt, noe søtt ved siden av, og la praten finne formen sin uten at noen ser på klokken.
I Oslo passer dette merkelig godt til hvordan folk faktisk lever. Noen kommer rett fra en tur langs Akerselva med kalde kinn og god appetitt. Andre har brukt morgenen på helt ordinære ting, som klesvask og matbutikk, og vil bare sette seg et sted hvor det lukter nybakt og nykvernet kaffe. Da gir brunsj mening på en måte som føles både sosial og praktisk.
Hos KUMI merker man det i detaljene. En tallerken med pocherte egg, syrlig hollandaise og sprø grønnsaker kan få hele bordet til å rette seg litt opp. En smoothie med mango eller ingefær setter en klar farge på formiddagen. Det er også noe med roen i rommet der, hvordan samtaler får gå i sitt eget tempo mens tallerkener kommer ut varme og gjennomtenkte, uten oppstyr.
Kanskje er det derfor brunsj har fått en så trygg plass i byen. Ikke fordi det er høytidelig, men fordi det gir plass til det hverdagslige på en litt penere måte. Et godt måltid midt på dagen kan gjøre underverker for humøret. Noen ganger er det faktisk nok med det: et bord, noe grønt på tallerkenen, og følelsen av at dagen fortsatt er åpen.
